"Hvordan stoppe volden", "Nye former for vekst", "Levelig klima", "Vinn-vinn-situasjoner", "De myke verdiene", "Resultater skapes gjennom samarbeid"

... slik lyder mange av overskriftene i LILLITs magasiner. Og undertegnende i samarbeid med hele redaksjonen har helt fra start vært klar over følgende tanke: Dette lyder da ganske naivt, og kanskje tilogmed helt på babystadiet! Helt rett. Og ganske bevisst publiserer vi langt flere positive tanker enn hva vi for eksempel kunne gjort hvis vi hadde gitt oss selv den merkelappen i ydmykhetens navn.

Symbolsk fredsarbeid blir gjerne litt for lett og utrolig raskt mistenkeliggjort enn det motsatte; symbolsk krigføring (jfr. større mediekonkurrenter). " Hvordan kan de være så snille? Her må det være noe muffens "-tenkinga. Jada, vi vet at reklamen har misbrukt oss; "Gull og grønne skoger" er et slogan vi forlengst har gjennomskuet. Ikke rart man blir motløs av falske nyheter på markedet. Tilbake til symbolsk fredsarbeid. Billig triks for å tilkalle oppmerksomhet? Vel, hadde oppmerksomhet enda vært et motiv, ville svaret være ja og bladet forlengst hatt fast plass hos Narvesen. Men siden vi av alle magasin som absolutt burde blitt viet langt mer oppmerksomhet med hensyn til tema, ikke legger opp til kommersialitet eller massepromotering, så blir svaret nei.

En annen ting som ikke bør gå i glemmeboka, er at det myke markedsfokus aldri kan hamle opp med det harde når det gjelder oppmerksomhet. Og igjen, ganske bevisst, følger vi motstrømmen: Fordi det finnes et større motiv enn profitt og narssisisme, nemlig den langsiktige og utstrakte filosofi om "det gode kollektiv". På sikt har vi nemlig god bakgrunn for å konkludere med at strømmen vil snu. Bedre å være i forkjøpet? Hvorfor ikke!

Dog:

Vi lever i en tid hvor "utopi" er en inneforstått kunnskap når man fører et samtale-emne omkring utvikling, og hvor en god del offentlige, samt deloffentlige personer av den tredje statsmakt ikke bare svartmaler en bestemt situasjon, men gjerne også et helt kontinent eller folkeslag, når tema samfunnsutvikling diskuteres. LILLIT er et initiativ som burde vært nedfelt i dødsannonsene i så måte. Istedet velger vi å trå ut av jantelovsboblen, prikke storebror på vesletåa og tilkalle oppmerksomhet omkring tema som nettopp er nedgravd i alskens barnefortellinger, men som ikke kommer opp til overflaten i dagens deprimerende tilstand. Her velges ganske bevisst en godtroende profil, gjerne med hensikt å benytte mulighetsfokusering på selv de mest utenkelige områder. Ikke at det ikke har vært tenkt før, men nettopp fordi det har vært tenkt før.

Det er tanken som følger oss hele livet, det: Fred og frihet. Det er et tema, som uansett høyrefløy eller venstrefløy, vil forfølge menneskeheten i all tid fremover. Det er noe av det første barna lærer på skolen og noe av det siste vi husker i vårt voksne liv. Fred som i fredsbygging, er for mange en utopi. Kapitalismen har skylda, og skyldpåleggelse kan være med god og saklig rett i enkelte tilfeller, men gir det noen løsning? Nei. Så derfor skal temaer omkring "det gode samfunn" legges ned?

I det nye året for LILLIT drar vi tema enda lengre: Finnes det et grunnleggende, varmt samfunn? Og hvorfor oppstår nå en bølge av sosialt entreprenørskap? Ja, for alle har vel fått med seg at det er best å kjøpe Fair Trade? Ifølge statestikkene over ekspansjonen av Fair Trade-butikkene i England, er det iallefall stigende. Spørsmålet er ikke hvorfor vi kjøper disse varene, men hvorfor vi ønsker at de skal være Fair? Om varene viser seg å ikke være Fair, hadde iallefall enhver nordmann blitt skuffa. Lommeboka må gå til noe godt. For vi er gode mennesker.

Enn så lenge....

Peace & Love

Hippie-bevegelsen er over oss igjen! hihi

I underskrevet forstand: Iselin Fergestad.